Du finner meg på ...
Kanskje jeg starter opp igjen her. Kanskje må du følge lenken for å finne meg...
??????
Livet på nett
For noen uker siden tok jeg det skritt å melde meg inn i Facebook. Dette var etter sterke oppfordringer fra et par venninner. De første dagen var en nervepirrende blanding av ekstase over å finne folk jeg gjerne ønsker kontakt med og folk man en gang har kjent så godt at jeg følte jeg burde gi meg til kjenne. Gleden er ganske stor når noen ber om vennskap og du i årevis har lurt på hvor de ble av. Skuffelsen er desto større når du ber personer fra barneskoletiden om å være dine venner og de ikke husker deg. Greit nok. Jeg har skiftet etternavn og kanskje også utseende til en viss grad. Men at de ikke husker at de hadde en Vims i klassen gjør meg rett og slett deprimert.
Dette mediet tillater meg altså å være åpen om meg selv og mitt på nett. I motsetning til denne bloggen som på grunn av sitt innhold skjules godt. Men denne åpne boka gir altså også muligheten til å få kontakt med alt en en gang la bak seg. Alt en på et tidspunkt sa at en ikke ville være. Jeg vet jo at det ikke er rart at vedkommende ikke husker meg for jeg var liten og fåmælt. Og jeg forstår jo hvorfor hun som en gang var min beste venninne ikke skriver på veggen min og ber meg ta turen innom neste gang jeg er i nærheten av henne. Eller hvorfor hun vil være vennen min på Facebook, men ikke svarer på meldingen jeg sendte henne via systemet der.
Men saken er jo den, at dette var et tilbakelagt stadie, og har vært det lenge. Og nå kommer alt tilbake. Alle de ubehagelige minnene. De minnene som egentlig, om gjenfortalt, ikke ville oppfattes som ubehagelige av andre. Men allikevel minner som er gravd ned, glemt og avskrevet som fortid. Nå lyser de mot meg fra min elskede lille laptop.
Hadde det vært så vel at jeg kunne gått inn en gang i uken og sjekket om det var noe interessant som skjedde ville alt kanskje vært bedre. Kanskje hadde det også vært bedre om jeg ikke søkte på alle disse navnene i håp om å finne noen. For jeg er faktisk ikke sikker på hvor dette håpet kommer fra. Jeg har relativt liten interesse av å vite hva han som alltid pellet seg i nesen i timen bedriver. Ennå mindre interesse av å vite hvordan det går med ham eller hvem han er gift med. Likevel gjør jeg det. Jeg søker og sjekker venners venner. Finner noen. Tviler på om de skal kontaktes eller ei. Og gjør det. Med det resultat at jeg har klart å samle ca 30 "venner". Av disse kan jeg kanskje definere 10 som interessante og som en del av min omgangskrets.
Livet på nett tar tid. Allikevel gjør jeg det. Allikevel virrer jeg rundt og prøver å fylle det med noe meningsfullt. Uten at det er det i det hele tatt. Lærdommen er kanskje den at venner finner man andre steder og ikke der alle skriver "Hola" på hverandres vegg? Tilogmed denne bloggen - som er mer eller mindre anonym - gir meg kontakt med flere interessante mennesker enn Facebook. Her finner jeg stadig personer jeg vet jeg hadde likt om jeg traff dem i virkeligheten.
Her kan jeg være meg selv. Om enn i noe sensurert tilstand - også her.
Dette mediet tillater meg altså å være åpen om meg selv og mitt på nett. I motsetning til denne bloggen som på grunn av sitt innhold skjules godt. Men denne åpne boka gir altså også muligheten til å få kontakt med alt en en gang la bak seg. Alt en på et tidspunkt sa at en ikke ville være. Jeg vet jo at det ikke er rart at vedkommende ikke husker meg for jeg var liten og fåmælt. Og jeg forstår jo hvorfor hun som en gang var min beste venninne ikke skriver på veggen min og ber meg ta turen innom neste gang jeg er i nærheten av henne. Eller hvorfor hun vil være vennen min på Facebook, men ikke svarer på meldingen jeg sendte henne via systemet der.
Men saken er jo den, at dette var et tilbakelagt stadie, og har vært det lenge. Og nå kommer alt tilbake. Alle de ubehagelige minnene. De minnene som egentlig, om gjenfortalt, ikke ville oppfattes som ubehagelige av andre. Men allikevel minner som er gravd ned, glemt og avskrevet som fortid. Nå lyser de mot meg fra min elskede lille laptop.
Hadde det vært så vel at jeg kunne gått inn en gang i uken og sjekket om det var noe interessant som skjedde ville alt kanskje vært bedre. Kanskje hadde det også vært bedre om jeg ikke søkte på alle disse navnene i håp om å finne noen. For jeg er faktisk ikke sikker på hvor dette håpet kommer fra. Jeg har relativt liten interesse av å vite hva han som alltid pellet seg i nesen i timen bedriver. Ennå mindre interesse av å vite hvordan det går med ham eller hvem han er gift med. Likevel gjør jeg det. Jeg søker og sjekker venners venner. Finner noen. Tviler på om de skal kontaktes eller ei. Og gjør det. Med det resultat at jeg har klart å samle ca 30 "venner". Av disse kan jeg kanskje definere 10 som interessante og som en del av min omgangskrets.
Livet på nett tar tid. Allikevel gjør jeg det. Allikevel virrer jeg rundt og prøver å fylle det med noe meningsfullt. Uten at det er det i det hele tatt. Lærdommen er kanskje den at venner finner man andre steder og ikke der alle skriver "Hola" på hverandres vegg? Tilogmed denne bloggen - som er mer eller mindre anonym - gir meg kontakt med flere interessante mennesker enn Facebook. Her finner jeg stadig personer jeg vet jeg hadde likt om jeg traff dem i virkeligheten.
Her kan jeg være meg selv. Om enn i noe sensurert tilstand - også her.
...samtale...
Han: I følge Wikipedia så er det blant kvinner kun 13 % som opplever multippel orgasme. Kommentar?
Hun: Sjelden vare med andre ord. Jeg vet jeg er heldig. Og deler det gjerne...
Hun: Sjelden vare med andre ord. Jeg vet jeg er heldig. Og deler det gjerne...
Om junkies og annet fjas
Livet har mange fasetter. Her er et glimt bak forhenget:
Sms er en fantastisk oppfinnelse
Hun: "Hei, jeg går truseløs i dag... kjeder meg..."
Han: "Så lenge du gjør det klarer jeg ikke konsentrere meg om det jeg gjør. Kom innom en tur!"
...
Jeg omgir meg med junkies. Jeg ser et mønster. Det siste året har jeg tilbrakt tid med en som røyker for mye sterke saker og eksperimenterer mer enn de fleste. Året før en alkoholisert esoteriker. Hele livet rettmessighets / fornufts junkier. Og jeg er gift med en som pimper mer alkohol enn jeg foretrekker. Alkoholikeren lurer der også. Selv er jeg relativt avholdende, men har en for sterk dragning til rus. Derfor passer jeg meg.
Horoskopet mitt sier jeg bør passe meg for å binde meg i forhold til mishandlere. Kanskje disse relasjonene representerer dette.
Og jeg er ikke det minste bekymret. I det minste ikke for de mer perifere relasjonene.
Dette forundrer meg...
...
Jeg stakk innom. Han hadde tatt noe slik at ereksjon ikke var å håpe på. Det var som et klinebesøk da jeg var 16. Bare jeg var modnere. Naken. Og følte meg utrolig deilig. Han er fingernem og jeg kan ikke klage. Da jeg reiste hjem dusjet jeg og hadde sex med mannen min.
Lite er mer pirrende enn å ha sex med to menn så raskt etterhverandre.
...
Jeg løy for mannen min. Det har jeg ikke gjort før. Jeg sa jeg hadde gått en lang tur. Han hadde vært bekymret for meg. Det liker jeg...
Jeg løy for ham fordi jeg ikke tror han har godt av sannheten. Før fortalte jeg alt jeg gjorde. Selv når jeg hadde sex med andre menn. Nå vet han at jeg fantaserer om det. Ikke at jeg faktisk gjør det.
Det er bra for ekteskapet. Han føler han gir meg frihet, men at jeg ikke bruker den. Dette er han nødt til å føle. Det at jeg bruker friheten legges til som en del av hans selvtortur. Det orker jeg ikke se på lenger. Derfor løgnene.
Men jeg skammer meg også. Skammer meg over at det er slik. Skammer meg over at jeg liker å kjenne ham trenge inn i meg når en annen har gjort forarbeidet. Dette er en del av min selvtortur. Mitt prosjekt. Jeg ender opp med å bli totalt forvirret eller vokser på det. Foreløpig er det litt av begge deler.
Han er en junkie på selvoppofrelse.
Jeg er en junkie på oppmerksomhet.
...
Jeg er nok et sykt menneske. Jeg tillater meg å få det jeg trenger. Det skal man visst ikke gjøre. Man skal ikke spise sjokolade, men holde linjene. Man skal ikke ha sex med andre når man er gift. Man skal ikke være syk fra jobben når man er sliten. Jeg gjør det allikevel. Jeg blir syk av å la være. Noen har lært meg at dette definerer meg som mottrykksdyr.
Spørsmålet er jo heller hvorfor jeg trenger det. Hvorfor trenger jeg all denne oppmerksomheten? Hvorfor sier jeg mer om meg selv enn jeg burde? Hvorfor er jeg så forbanna ærlig?
...
Hvor går grensene for utroskap? I det åpne forholdet jeg lever i, har jeg alltid definert utroskap til å være når man ser romantiske komedier med den man har sex med. Jeg føler jeg har trådd over den grensen for lenge siden. Ikke fordi jeg ser romantisk komedier med mine elskere, men fordi jeg har lyst til andre ting. Dette gjør meg forvirret. Ikke på hvem jeg er eller hvor jeg hører til. Mer i forhold til hva som sømmer seg.
Kan jeg tillate meg å ligge på armen til den jeg har sex med? Hvor mye kan jeg fortelle om meg selv? Når skremmer jeg dem bort? Kan jeg hente meg mat i kjøleskapet? Kan jeg sove over? Kan jeg snakke om mannen min? Hvor fortrolig bør jeg bli?
Jeg får nemlig lyst til alle disse tingene. Mest fordi det passer. Mest fordi jeg foretrekker sexpartnere jeg også kan snakke med, være sammen med - pulekompiser kanskje?
...
Men jeg vil jo bare leve ærlig. Jeg leter etter meg selv. Jeg finner ikke meg selv alene. Det haster en smule om jeg skal få utrettet de tingene jeg ønsker å utrette. Jeg vil ikke leve et overfladisk liv. Men kanskje det er det vi gjør alle sammen. Kanskje finnes det ikke rom for det.
...
Jeg ønsker ikke et ensartet liv. Jeg liker å opprette små bobler der virkeligheten er fjern, mens jeg allikevel er til stede som meg selv. Dette gir livet glede. Og noen bekymringer.
Glede når man opplever seg selv som sann.
Bekymring når virkeligheten trenger seg på.
De små boblene gir det jeg kanskje lengter etter i rusen. Jeg er visst en junkie jeg også...
...
I dag så jeg en kjekk ung mann inn i øynene. Vi har vært bekjente en god stund. Jeg ser han har lyst på meg. Han er iallefall nysgjerrig på noe. Jeg kjenner jeg har lyst, men vet ikke om det blir noe mer.
Men... jeg fikk dosen i dag også
(smiler)
...
Og jeg er fortsatt truseløs under skjørtet...
...
...
...
Sms er en fantastisk oppfinnelse
Hun: "Hei, jeg går truseløs i dag... kjeder meg..."
Han: "Så lenge du gjør det klarer jeg ikke konsentrere meg om det jeg gjør. Kom innom en tur!"
...
Jeg omgir meg med junkies. Jeg ser et mønster. Det siste året har jeg tilbrakt tid med en som røyker for mye sterke saker og eksperimenterer mer enn de fleste. Året før en alkoholisert esoteriker. Hele livet rettmessighets / fornufts junkier. Og jeg er gift med en som pimper mer alkohol enn jeg foretrekker. Alkoholikeren lurer der også. Selv er jeg relativt avholdende, men har en for sterk dragning til rus. Derfor passer jeg meg.
Horoskopet mitt sier jeg bør passe meg for å binde meg i forhold til mishandlere. Kanskje disse relasjonene representerer dette.
Og jeg er ikke det minste bekymret. I det minste ikke for de mer perifere relasjonene.
Dette forundrer meg...
...
Jeg stakk innom. Han hadde tatt noe slik at ereksjon ikke var å håpe på. Det var som et klinebesøk da jeg var 16. Bare jeg var modnere. Naken. Og følte meg utrolig deilig. Han er fingernem og jeg kan ikke klage. Da jeg reiste hjem dusjet jeg og hadde sex med mannen min.
Lite er mer pirrende enn å ha sex med to menn så raskt etterhverandre.
...
Jeg løy for mannen min. Det har jeg ikke gjort før. Jeg sa jeg hadde gått en lang tur. Han hadde vært bekymret for meg. Det liker jeg...
Jeg løy for ham fordi jeg ikke tror han har godt av sannheten. Før fortalte jeg alt jeg gjorde. Selv når jeg hadde sex med andre menn. Nå vet han at jeg fantaserer om det. Ikke at jeg faktisk gjør det.
Det er bra for ekteskapet. Han føler han gir meg frihet, men at jeg ikke bruker den. Dette er han nødt til å føle. Det at jeg bruker friheten legges til som en del av hans selvtortur. Det orker jeg ikke se på lenger. Derfor løgnene.
Men jeg skammer meg også. Skammer meg over at det er slik. Skammer meg over at jeg liker å kjenne ham trenge inn i meg når en annen har gjort forarbeidet. Dette er en del av min selvtortur. Mitt prosjekt. Jeg ender opp med å bli totalt forvirret eller vokser på det. Foreløpig er det litt av begge deler.
Han er en junkie på selvoppofrelse.
Jeg er en junkie på oppmerksomhet.
...
Jeg er nok et sykt menneske. Jeg tillater meg å få det jeg trenger. Det skal man visst ikke gjøre. Man skal ikke spise sjokolade, men holde linjene. Man skal ikke ha sex med andre når man er gift. Man skal ikke være syk fra jobben når man er sliten. Jeg gjør det allikevel. Jeg blir syk av å la være. Noen har lært meg at dette definerer meg som mottrykksdyr.
Spørsmålet er jo heller hvorfor jeg trenger det. Hvorfor trenger jeg all denne oppmerksomheten? Hvorfor sier jeg mer om meg selv enn jeg burde? Hvorfor er jeg så forbanna ærlig?
...
Hvor går grensene for utroskap? I det åpne forholdet jeg lever i, har jeg alltid definert utroskap til å være når man ser romantiske komedier med den man har sex med. Jeg føler jeg har trådd over den grensen for lenge siden. Ikke fordi jeg ser romantisk komedier med mine elskere, men fordi jeg har lyst til andre ting. Dette gjør meg forvirret. Ikke på hvem jeg er eller hvor jeg hører til. Mer i forhold til hva som sømmer seg.
Kan jeg tillate meg å ligge på armen til den jeg har sex med? Hvor mye kan jeg fortelle om meg selv? Når skremmer jeg dem bort? Kan jeg hente meg mat i kjøleskapet? Kan jeg sove over? Kan jeg snakke om mannen min? Hvor fortrolig bør jeg bli?
Jeg får nemlig lyst til alle disse tingene. Mest fordi det passer. Mest fordi jeg foretrekker sexpartnere jeg også kan snakke med, være sammen med - pulekompiser kanskje?
...
Men jeg vil jo bare leve ærlig. Jeg leter etter meg selv. Jeg finner ikke meg selv alene. Det haster en smule om jeg skal få utrettet de tingene jeg ønsker å utrette. Jeg vil ikke leve et overfladisk liv. Men kanskje det er det vi gjør alle sammen. Kanskje finnes det ikke rom for det.
...
Jeg ønsker ikke et ensartet liv. Jeg liker å opprette små bobler der virkeligheten er fjern, mens jeg allikevel er til stede som meg selv. Dette gir livet glede. Og noen bekymringer.
Glede når man opplever seg selv som sann.
Bekymring når virkeligheten trenger seg på.
De små boblene gir det jeg kanskje lengter etter i rusen. Jeg er visst en junkie jeg også...
...
I dag så jeg en kjekk ung mann inn i øynene. Vi har vært bekjente en god stund. Jeg ser han har lyst på meg. Han er iallefall nysgjerrig på noe. Jeg kjenner jeg har lyst, men vet ikke om det blir noe mer.
Men... jeg fikk dosen i dag også
(smiler)
...
Og jeg er fortsatt truseløs under skjørtet...
...
...
...
For mye/lite?
Hun ser verden rundt seg falle sammen. I sakte kino brytes veggene rundt henne ned som smeltende is.
Hun vet ikke om det er tomheten inni henne som er skyld i det.
Eller om det er den varmende solen og manglende vedlikehold.
...
Hver gang hun er ute og kjører trekker armene rattet mot høyre.
Hun vil ikke og vil. Men begjæret trekker i henne.
Begjær til høyre. Kjærlighet til venstre.
Trygghet i ryggen. Kåtskap på den andre siden av gjerde.
...
Ungene henger ved brystene hennes.
Hun ser på dem og ser elskere. Store, små. Slemme, søte.
Hun hvisker: Se på meg. Se hvor vakker jeg er. La meg bli fri. Hold meg fast til jeg gråter.
Hvordan kan hun se seg selv i øynene og hvordan kan hun la være.
Brannen ulmer fortsatt, men slukkes om ingen hører henne.
Hun vet ikke om det er tomheten inni henne som er skyld i det.
Eller om det er den varmende solen og manglende vedlikehold.
...
Hver gang hun er ute og kjører trekker armene rattet mot høyre.
Hun vil ikke og vil. Men begjæret trekker i henne.
Begjær til høyre. Kjærlighet til venstre.
Trygghet i ryggen. Kåtskap på den andre siden av gjerde.
...
Ungene henger ved brystene hennes.
Hun ser på dem og ser elskere. Store, små. Slemme, søte.
Hun hvisker: Se på meg. Se hvor vakker jeg er. La meg bli fri. Hold meg fast til jeg gråter.
Hvordan kan hun se seg selv i øynene og hvordan kan hun la være.
Brannen ulmer fortsatt, men slukkes om ingen hører henne.
Når man kjeder seg, men har mye fornuftig man skulle gjort...
 | |
 | Hvem av de fantastiske "Sex og singelliv" jentene er du? |
Mitt resultat: Samantha Du er den frekke og fantastiske Samantha! | |
| Ta denne quizen på Start.no | |
| |
 | Hvilken sang er DIN? |
Mitt resultat: I Feel Good Din sang er James Browns I Feel Good Du lever livet til det fulle og sprer glede rundt deg. I allefall hvis du lar denne sangen styre deg. | |
| Ta denne quizen på Start.no | |
| |
 | Hvilken fantasiskapning er du? |
Mitt resultat: Sjøhesten Du er ganske underlig. Du holder deg liksom litt i din egen lille verden, der du er ganske så vektløs. Men det betyr ikke at du er usynelig. Folk setter pris på at du er til, det er sikkert ;) | |
| Ta denne quizen på Start.no | |
| |
 | Hva slags film er livet ditt? |
Mitt resultat: Romantisk komedie Ditt liv er en romantisk komedie. Kjæreste-emner dukker stadig opp og gjør hverdagen rosenrød. Stort sett har du hodet i skyene, men noen hindringer og forviklinger blander seg av og til inn. Slik blir jo gleden så ekstra stor når du og din utkårede til slutt får hverandre. | |
| Ta denne quizen på Start.no | |
Om det stemmer er jo en annen sak... ;-)
Drøm?
Jeg hviler middag og tenker på alle elskerne jeg har hatt.
Jeg angrer dypt og bittert på hver og en av dem som jeg har avvist opp gjennom tidene.
Med stive brystvorter og tung pust drømmer jeg om dem alle sammen.
...
Jeg vil stupe fra en scene, naken.
Jeg vil la meg føre gjennom bølgene av sterke mannsarmer.
Jeg vil la dem kjærtegne meg og klå på mine unevnelige steder.
Jeg vil kjenne hvordan den ene etter den andre forgriper seg på meg - en sjenert og nølende, den neste direkte og hardhendt. Noen bestemt og andre kjærlig...
Jeg vil drukne i denne flokken av menn og ikke være til for noe annet!
...
Lyden fra vaskemaskinens sentrifuge og svigermors hese latter trekker meg tilbake til virkeligheten.
Jeg studerer adresselista på telefonen min og lurer på hvor jeg skal ta opp tråden.
Jeg angrer dypt og bittert på hver og en av dem som jeg har avvist opp gjennom tidene.
Med stive brystvorter og tung pust drømmer jeg om dem alle sammen.
...
Jeg vil stupe fra en scene, naken.
Jeg vil la meg føre gjennom bølgene av sterke mannsarmer.
Jeg vil la dem kjærtegne meg og klå på mine unevnelige steder.
Jeg vil kjenne hvordan den ene etter den andre forgriper seg på meg - en sjenert og nølende, den neste direkte og hardhendt. Noen bestemt og andre kjærlig...
Jeg vil drukne i denne flokken av menn og ikke være til for noe annet!
...
Lyden fra vaskemaskinens sentrifuge og svigermors hese latter trekker meg tilbake til virkeligheten.
Jeg studerer adresselista på telefonen min og lurer på hvor jeg skal ta opp tråden.
Jeg er stolt!
I dag har jeg laget innholdsfortegnelse til masteroppgaven min.
Mye er relativt ferdig, men en god del gjenstår.
Allikevel - det ser utrolig flott ut. Etter å ha gjort noen overskrifter mer spennende ser det virkelig bra ut!
I dag går jeg hjem så stolt, så stolt!
Også er det på'an igjen i morgen...
Det blir lite stoff i denne bloggen fremover. Tilgi meg for det.
Snart blir det sommer og da slipper pliktene taket...
Mye er relativt ferdig, men en god del gjenstår.
Allikevel - det ser utrolig flott ut. Etter å ha gjort noen overskrifter mer spennende ser det virkelig bra ut!
I dag går jeg hjem så stolt, så stolt!
Også er det på'an igjen i morgen...
Det blir lite stoff i denne bloggen fremover. Tilgi meg for det.
Snart blir det sommer og da slipper pliktene taket...
Hjelp
Som de av dere som har vært her inne før kanskje ser har jeg pusset opp bloggen min litt.
I morges tenkte jeg at om noen kjenner meg igjen så er det helt greit. Jeg må kunne stå for det jeg skriver.
Nå har jeg tenkt meg litt om og er ikke sikker...
Plutselig fikk jeg litt angst.
Tanken på kommentaren "Fin / interessant blogg du har, Vims" fra et mer eller mindre nært bekjentskap under lunsjen i dag kverner i hodet.
Hva gjør jeg hvis det skjer?
I morges tenkte jeg at om noen kjenner meg igjen så er det helt greit. Jeg må kunne stå for det jeg skriver.
Nå har jeg tenkt meg litt om og er ikke sikker...
Plutselig fikk jeg litt angst.
Tanken på kommentaren "Fin / interessant blogg du har, Vims" fra et mer eller mindre nært bekjentskap under lunsjen i dag kverner i hodet.
Hva gjør jeg hvis det skjer?
Jeg drømmer om
Myke kyss på innsiden av låret mitt
Rus utover det min ene daglige sigarett gir meg
Noen som vasker håret mitt når jeg sitter utslitt og blottlagt i badekaret
Hete blikk
Dunkende hjerter
Naken hud
Stay up strømper
Å bli tatt kontroll over
Å kunne være ærlig
Rus utover det min ene daglige sigarett gir meg
Noen som vasker håret mitt når jeg sitter utslitt og blottlagt i badekaret
Hete blikk
Dunkende hjerter
Naken hud
Stay up strømper
Å bli tatt kontroll over
Å kunne være ærlig
Fremmede menn...
Jeg ser på menn jeg passerer i gangene.
Jeg lurer på om de liker meg.
Jeg lurer på hvordan de ser ut nakne.
Ville han strøket meg mykt over lårene?
Ville han fanget et bryst i hånden sin og bitt meg hardt i brystvorta?
Jeg studere ganglaget deres og tror jeg kan se på dem hvordan de er i senga.
Jeg får lyst til å flørte - heftig.
Den uskrevne sms'en til den oppsagte elskeren kverner i hodet mitt.
Planer og unnskyldninger for hvorfor jeg må ut av huset på kveldstid vokser frem - noen bedre og noen verre.
Den uskrevne sms'en til ham som vil svare "Du er velkommen!" lever sitt eget liv, men blir ikke født.
Replikken til ham jeg aldri fikk ligger klar.
Hvis noen stopper meg, griper fatt i meg, nå vil jeg gjengjelde alle bevegelser. Jeg stopper ikke hvis noen får fart på meg nå.
Vesenet på skulderen min er bekymret.
Jeg har lyst til å bli kåt.
Ny hobby
Jeg har begynt med en ny hobby. Jeg velger å kalle det bloggsurfing.
Kort fortalt går det ut på å følge linker fra blogg til blogg. Og jeg oppdager at det er en stor verden der ute. Samtidig ser jeg at vi alle er litt snevre. Det er rimelig vanskelig å komme seg ut av et "nettverk" og over i et annet.
I dag endte jeg i Danmark og det er ingen som vil slippe meg ut derfra. Deler vi blogger med reelle og virtuelle venner eller ser vi utover egen sandkasse? Jeg vil oppdage skattene, men hvordan husker jeg hvor jeg har vært uten å bruke opp bokmerkeminnet?
Jeg vil anbefale alle en oppdatering i linker og bokmerker. Det kan utvide perspektivet - tror jeg da...
Kort fortalt går det ut på å følge linker fra blogg til blogg. Og jeg oppdager at det er en stor verden der ute. Samtidig ser jeg at vi alle er litt snevre. Det er rimelig vanskelig å komme seg ut av et "nettverk" og over i et annet.
I dag endte jeg i Danmark og det er ingen som vil slippe meg ut derfra. Deler vi blogger med reelle og virtuelle venner eller ser vi utover egen sandkasse? Jeg vil oppdage skattene, men hvordan husker jeg hvor jeg har vært uten å bruke opp bokmerkeminnet?
Jeg vil anbefale alle en oppdatering i linker og bokmerker. Det kan utvide perspektivet - tror jeg da...
Oppussing, sex, øl, sex, øl, Cillit Bang og stol på rosa
Jeg liker å ha lesere. Derfor håper jeg at dere tilgir meg mitt fravær for tiden. Jeg kommer tilbake, men akkurat nå har jeg begrenset nettilgang.
I håp om å få en god pris for huset mitt har vi flyttet ut av huset en liten periode. (Tre barn lager for mange spor etter seg på for kort tid. I tillegg er jeg lat og orker ikke to runder med det jeg vil kalle DOBBEL vårrengjøring før visning). Jeg har fått tre nye venner; Swiffer, Cillit Bang og Mr. Muscle. Snart tror jeg at jeg begynner å stole på rosa også.
Ønsk meg lykke til og husk at når jeg igjen har mulighet til å koble meg opp mot min fantastiske AirPort kommer det mer. Jeg håper inspirasjonen holder seg og at mulighetene byr seg for å få mer inspirasjon...
Forøvrig: Hvis noen lurer på hvorfor øl og stor sexlyst ofte er knyttet til ideen om håndtverkeryrket så har jeg kjent det på kroppen. Lange dager med fysisk arbeid og avskrudd hjerne fører til stort behov for øl og sex... Don't ask me why. Men jeg har fått bekreftet mine egne fordommer de siste ukene. Neste gang jeg er på byen må jeg flørte med en håndtverker som har hatt en tøff uke - det kan slå godt ut har jeg lært.
Jeg vimser videre og håper på å gjøre en velstående entré en gang i neste uke.
I håp om å få en god pris for huset mitt har vi flyttet ut av huset en liten periode. (Tre barn lager for mange spor etter seg på for kort tid. I tillegg er jeg lat og orker ikke to runder med det jeg vil kalle DOBBEL vårrengjøring før visning). Jeg har fått tre nye venner; Swiffer, Cillit Bang og Mr. Muscle. Snart tror jeg at jeg begynner å stole på rosa også.
Ønsk meg lykke til og husk at når jeg igjen har mulighet til å koble meg opp mot min fantastiske AirPort kommer det mer. Jeg håper inspirasjonen holder seg og at mulighetene byr seg for å få mer inspirasjon...
Forøvrig: Hvis noen lurer på hvorfor øl og stor sexlyst ofte er knyttet til ideen om håndtverkeryrket så har jeg kjent det på kroppen. Lange dager med fysisk arbeid og avskrudd hjerne fører til stort behov for øl og sex... Don't ask me why. Men jeg har fått bekreftet mine egne fordommer de siste ukene. Neste gang jeg er på byen må jeg flørte med en håndtverker som har hatt en tøff uke - det kan slå godt ut har jeg lært.
Jeg vimser videre og håper på å gjøre en velstående entré en gang i neste uke.
Håndjern
"Hva er det med kvinner og håndjern?" Han ser utfordrende på henne.
Hun fniser - 30 år gammel fniser hun - og ser ut vinduet. "Ja, hva er det med de håndjernene..." Hun ser for seg hvordan hun ville tatt av ham uniformen og hvordan alt utstyret som følger med ville gjort at det tok lang tid å kle av ham. Hun kan ane hvordan kjønnet hans ville kjempet under buksene hvis hun hadde lagt an på ham. Hun kjenner reaksjonen som kommer når hun ser for seg hvordan høyden og den kraftige kroppen hans ville fått henne til å føle seg sårbar og svak. Omsluttet. Hvordan bare tanken på håndjernene i beltet hans gjør henne mo i knærne.
"Alle kvinner jeg spør om dette reagerer sånn som du" sier han. "Det er jo det interessante her".
Hun sukker og ler litt nervøst. "Eh, ja, vi liker vel store sterke menn, da..." sier hun og smiler skjelmskt før hun seiler videre inn i natten.
Hun fniser - 30 år gammel fniser hun - og ser ut vinduet. "Ja, hva er det med de håndjernene..." Hun ser for seg hvordan hun ville tatt av ham uniformen og hvordan alt utstyret som følger med ville gjort at det tok lang tid å kle av ham. Hun kan ane hvordan kjønnet hans ville kjempet under buksene hvis hun hadde lagt an på ham. Hun kjenner reaksjonen som kommer når hun ser for seg hvordan høyden og den kraftige kroppen hans ville fått henne til å føle seg sårbar og svak. Omsluttet. Hvordan bare tanken på håndjernene i beltet hans gjør henne mo i knærne.
"Alle kvinner jeg spør om dette reagerer sånn som du" sier han. "Det er jo det interessante her".
Hun sukker og ler litt nervøst. "Eh, ja, vi liker vel store sterke menn, da..." sier hun og smiler skjelmskt før hun seiler videre inn i natten.
